Fantastisk resultat! Lyra BIR på Crufts!

Må få skryte vilt og hemningsløst : mors lille Lyradille gikk hen og ble BIR på crufts fredag! Link med billedbevis ;D  Vakre lille skjønningen er bare ett år henne, men vant likevel *stolt* Nei, jeg er ikke verdens største utstillingsfantast og hun er tross alt ikke min lengre (selv om det fortsatt føles sånn..), men det er ikke fritt for at det var høylydt jubel og et par tårer allikevel.. vakreste lille..nevnte jeg at hun er vakker?*flir*

Lille fjolle…

*sukk* vi savner henne hele tiden enda, vesle galskapen vår, men vil ikke ta henne tilbake for alt i verden. Hun har det helt fantastisk der hun er og fortjener bare det beste..

*mimrebebisbilder*

Gratulerer så mye til Lyra, de nye eierene Brigitte og Jan, og selvfølgelig til de dyktige oppdretterene av verdens flotteste og kuleste Laekenois – Han og Miriam Busser.

Leeenge siden sist

Og det er fordi vi har lite å fortelle… Loke er turhund og jeg er en “normal” hundeier.

Loke er fortsatt frisk som en fisk…Hvis noen lurer: Thoresen er virkelig en mirakelmann.. Dette er det lengste Loke noensinne har vært symptomfri siden jeg fikk han, og det etter to uslige behandlinger som kom på til sammen under 1000kr.. Litt av en forskjell fra de uendelige svinedyre behandlingene han har fått tidligere. Jeg overdriver ikke når jeg sier at krapylet har kostet meg flere titallstusen kroner i resulatatløs vetrinærbehandling tidligere. For å ikke snakke om alle timene jeg har brukt på massering, svømming og nedisning av ømme muskler!

Nyttårsaften gikk over all forventning, Loke la seg til å sove rundt midnatt etter jeg ba han ta seg sammen… Må si den skuddredselen sitter dypt ;P

Bilene har det vært enda verre med, jeg har i lange perioder vært uten kjørbar bil og har mått bo i eksil i sivilisasjonen. Det har gått med en mercedes og to volvoer siden i sommer, men nå har jeg endelig fått kjøpt en toyota som ser ut til å bruke bare bensin! Siste volvoen brukte til sammenligning 2L olje om dagen.. Skralle biler betyr mye utgifter, så trening har det blitt fryktelig lite av. De gangene jeg faktisk har hatt bil har jeg ikke hatt penger til reiseutgiftene. Nå er det derimot nye tider i vente sånn etterhvert håper jeg, må bare få meg over kneika etter det uplanlagte bilkjøpet når volvoen døde for godt så blir det trening tre dager i uka igjen

Det tror jeg Lokeliten har savnet

Utfording

Loke har blitt ufordret av Tinka, og utfordringer fra så fine damer svarer man selvsagt på…

“Utfordringen går ut på å skrive 7 saker som man ønsker seg, og det trenger ikke å være realistisk eller materielt, før man selvsagt utfordrer andre.”

1. at de slutter å sende opp raketter her jeg bor! Det er skummelt, det er livsfarlig og mamma trøster meg ikke

2. at jeg aldri mer behøvde å gå i bånd, mamma vet jo at jeg ikke stikker av! Hva så om jeg hilser litt på biler, andre hunder, mennesker etc, de er sikkert bare glade for å hilse på meg

3. damer, damer, damer, damer..spesiellt Tinka og Bris kan godt få lov til å bo her..

4. fri tilgang på doruller..jeg ønsker meg et slott fyllt av doruller!

5. at kattene slutter å hoppe unna når jeg vil være med å lekesloss. Jeg får aldri være med!

6. et helt eget swimmingpool nederst i hagen hadde gjort seg.

7. at den dumme tispa som har flyttet inn i huset til Singha kan flytte ut så Singha flytter hjem igjen.

Utfordringen går videre til Hilde og jentene og Marianne og jentene

Godt nyttår folkens!

Lite nytt å melde

Untatt at Loke har blitt frisk!

Are Thoresen utførte et par av sine berømte mirakel greier på gutten, ga han en diagnose og vips så er han frisk og rask… Prognosen er bra, han mener Loke skal bli helt fin igjen.. Hurra!!!

Allikevel har det blitt lite trening, jeg har også vært syk, kulda har satt meg helt ut av spill og drept treningsiveren min og det har vært så mye annen kaos å styre med (bilkaos stort sett) at hundetrening har blitt nedprioritert. I stedet går vi turer i snøen med meg i min eskimodrakt og Loke i sin fine nye rimuniform.

Pønta seg til jul, fine gutten

Kattekrekene er inne hele tiden pga kulda og de har faktisk blitt svært så gode venner alle tre. Morsomt å se Lillith virkelig leke med Urd, alt som kunne minne om kattungene hennes var jo hatobjekt veldig lenge..

Tipper det ikke blir noe oppdateringer her før etter nyttår, vi kommer til å ha mer enn nok med å være julesosiale og å takle raketter så da ønsker vi alle sammen en riktig god jul og et godt nyttår først som sist

Status per dags dato

Trente i Hønefoss i dag. Fellesøvelsen gikk bra (vi trener dekk når de andre trener sitt), men Loke var litt høy på komanderingen under fvf. Antar det kommer av stress som henger igjen etter kongsberghallen.

Ellers så gikk det meste greit, han jobber og styrer og gjør så godt han bare klarer. Ting ser bra ut.

Har tenkt igjenom øvelsene vi jobber med for tiden, hvordan statusen er og hvordan jeg skal gripe ann problemene.

FVF /Lineføring Her ligger vi egentlig godt ann føler jeg, både med tanke på strekking av tid og selve utførelsen. Det er jeg som må jobbe med min utførelse, Loke er stort sett flink gutt. Har jobbet mye med å strekke tiden den siste måneden, men nå skal jeg gå tilbake og pusse på momenter igjen en periode. Han har sjelden fått belønning før han har gått i i minst et minutt, og sånn kan vi jo ikke holde på. Skal begynne å belønne venstrevendingene mer og rettstrekker. Kutter ut avstandsbelønning en periode og kjører belønning i posisjon.

Stå under marsj den er bra. Som oftest veldig bra. Her skal jeg passe på å gå tilbake og kvalitetssikre stå momentet oftere slik at vi ikke får stepping igjen.

Fellesdekk selve bli liggende begynner å bli veldig bra. Han ligger støtt om jeg står inntil eller går i fra. Sjelden vi ligger under tre minutter. Det er noe snusing, men det skal jeg slå ned på ved å bryte av når han er i enkeltdekk og – som jeg gjør nå – kremte hvis han ligger i felles. Det vi sliter med er stress, hopp og sprett og lyd i det jeg komanderer inn i utgangstilling før øvelsen, her er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Belønne mer i akkurat den fasen muligens? Han har også reist seg på naboens komando et par ganger, men bare når naboen har samme komando-ord og toneleie som meg. Det har blitt mye bedre.

Dekk fra holdt Ingen problemer.

Inkalling her sliter vi…beinknusing på høyt plan fortsatt. Har bestemt meg for å plukke øvelsen fra hverandre og trene inkalling hvor jeg belønner i front og selve inkomsten hver for seg en periode. Så ser vi hvordan det går.

Hopp over hinder noe tjuvstarting, men stort sett bra. Problemet er at han hopper langt og raskt og må tilbake til meg som ikke har passert hinderet enda *flir* Tipper de ser igjennom fingrene på det, han er stoor og rask og sånn er han bare. Hopper han saktere så tryner han i hinderet stakkar.

Tannvisning driter vi litt i enn så lenge. Den trener vi de siste ukene før debuten.

Appport tjuvstarting (surprise!!!). Her har jeg planer om å få en medhjelper til å rappe apporten hvis han tjuvstarter, fungerer ikke det tar jeg metoden jeg tok på Jonas. Litt mindre hyggelig, men forventningene Loke har til apport er så høye at den skades ikke av å dempes litt.

Selve opptaket er vel litt katastrofe. Han har alltid for høy fart ut og i beste fall hopper han over appportbukken og tar den med på vei inn. I verste fall tryner han over apportbukken, kaster seg over den, tryner igjen og mister den, plukker igjen og tar med seg halve gressmatta i kjeften på vei inn. Har trent opptaket for seg på nær avstand lenge, men med engang han får fart er alt glemt. Har fått råd om å legge apporten inntil en vegg, men det tør jeg ærlig talt ikke. Er redd han smeller i veggen og skader seg. Gruer meg litt til å trene den der på asfalt eller grus, redd han slår ut et par tenner.

Innkomsten er det noe kjeksing på men ikke mye stort sett. Apporten er den eneste øvelsen han ikke knuser knærne mine på. Avleveringen er bra. Han sitter og holder som en prest til jeg sier takk – helt uten tygg. Han har alltid hodet litt vendt vekk i fra meg noe jeg tror skyldes gjenstandsintressen hans. Han vil helst ha den selv.. Hadde det ikke vært for den biten hadde jeg sluttet å belønne apporteringen for lengst, det å apportere er så sterkt i seg selv at det nesten koker. Jeg belønner aldri med lek på apport og rpøver å huske på å belønne roooolig.

Inkalling med stå den har jeg ikke kjedet enda. Første delen av momentet er veldig lovende, good fart ut og stort sett bråstopp. Han stopper bedre jo tidligere jeg komanderer stå, noe som nok er naturlig. Har han kommet halveis sliter han med å bremse og det blir stusshopp, er han veldig nære meg så nøler han litt. Har aldri kjørt denne uten avstandsbelønning og er spent på hvordan det går når den tid kommer.

Siste delen (inkalling fra stå) sliter vi så klart med beinknusing på.

Ruta her har vi gått tilbake til å bare trene targetoverføring uten å blande inn ruta. Det lysner i det mørke hodet, han blir stadig flinkere. Tror ikke ruta blir noe problem så lenge targetoverføringen sitter skikkelig.

Avstandskomandering dekk fra sitt er selvfølgelig grei, den er såpass enkel. Sitt fra dekk derimot = fremdrift ca 50% av gangene. Jeg må prøve å fiske frem den fine bakover sitten han hadde tidligere. Tror jeg skal trene mye rygging igjen og shape den frem. Dekk og stå er pen bortsett fra noe stamping til tider, blander jeg inn sitt der blir det bare rot.  Her må vi ta oss god tid, dette krever mye av lille Loke som gjerne vil gjøre alt litt for fort.

Miljø meget meget bedre, nå synes det nesten ikke at Loke er omplasseringshund. Det eneste som avslører at vi har et problem er langlina*flir* Den kan vi vel snart fjerne. Han har fortsatt en trang til å ha kontroll på omgivelsene, men det blir bedre og bedre..

Stress kan bli et stort problem. Han vil for mye rett og slett. Han gneldrer konstant i bilen fordi han er så forbanna for å ikke få trene hver gang han liksom skal ha pause. Aner ikke helt hva jeg skal gjøre med akkurat det, men jeg har bestemt meg for å gå tilbake til maskingeværklikking med rolige belønninger fra vi går ut av bilen til vi er på banen igjen. Det har fungert bra tidligere, det demper han og holder fokuset hans. Per dags dato er han tulling og hauser seg opp i negativt stress de få meterene fra bil til apellplass. Bra at han liker å trene, men det er måte på.

Alt i alt er jeg fornøyd. De problemene vi har kommer av at Loke vil så inderlig gjøre riktig og gjøre det fort! Dette er jo bare positivt men det setter krav til meg som fører å trene en slik hund. Jeg må jobbe enda mer med å være samlet, konsekvent og rolig i treningen. Ingen grunn til å ta av, bikkja har rakett i ræva fra før. Utfordringen ligger i å styre den raketten og ikke la den eksplodere. Loke er mye hund, men han er mye bra hund. Emte hadde helt rett i det hun sa når jeg kjøpte han, trykker man på de riktige knappene er det å trene den hunden en takknemlig jobb. Ofte mistenker jeg han for å jobbe bare for å få jobbe og at belønningene fra meg nesten er sekundære. Mer et signal om at han gjør ting riktig enn en grunn for å jobbe. Han kan jobbe intenst veldig lenge uten å bli sliten og nå som konsentrasjonen begynner å falle på plass er det bare meg som kan bremse han. Jeg ser helt klart lys i den tunnelen som har vært så lang og mørk…

Kongsberghallen

Trent i kongsberghallen i dag. Heiet på de flinke folkene og miljøtrent Lok.

Hadde han først ute en stund uten å trene, satte han så i bilen til de store gutta var ferdige og løp å hentet han når ringen var klar for bruk. Han fungerte godt, vi tok en fellesdekk med Hera og han gjorde ikke mine til å reise seg. Gikk ikke i fra han, men kunne vel gjort det. Han sperret i venstresvingene pga stress, men etter at jeg tok tak i det gikk det bedre. Trente på hold apport etc og det gikk også bra. Veldig lite kjeksing.

Trente litt på innkalling med stå på veien hjem, det gikk også veldig bra. Tror det er i ferd med å bli favorittøvelsen hans

I går var Loke syk, men vi trente for det vi…La ut et langt kronglete spor til han og han sporet veldig bra men feilmarkerte litt på pinner pga motivasjonen.  I tilegg presterte jeg å  krangle med han om retningen midt i sporet, jeg var så overbevist om at jeg ikke hadde gått der, men i motsatt retning. Dette resulterte i at han ble så stresset at han løp rundt og rundt noen busker og viklet seg inn. Da la jeg han ned, viklet opp sporlina, gikk i tenkeboksen og lot han gå der han mente sporet var. Selvfølgelig hadde han helt rett, mamma var bare dum og teit og hadde det ikke vært for at vi hadde et spor å gå så hadde jeg dunket hodet mitt gjentatte ganger i en trestamme. Moralen etter den økten er: ikke gå laaaaange spor med en spysyk og sliten hund uansett hvor mye han kjeder seg og stol på bikkja for pokker!! Det er han som har nesa og jeg som har gullfiskhjernen, så jeg aner ikke hvorfor jeg absolutt måtte akkedere..  Putter det i idiotkassa mi og sier meg fornøyd med at Loke gikk et bra spor.

Bra sportrening, tror jeg?

Er ikke sikker…jeg glemte nemlig på merke sporet *host*

Terrenget var mer enn vanskelig nok å gå uten hund så jeg gruet meg – med rette – til å gå med hund. Ante ikke hvor sporet begynte så Loke fant det for meg *rødme* Bra sporoppsøk i det minste, han føyk avgårde i noe som må ha vært riktig retning for han fant første pinne. Og den andre, den tredje og den fjerde så helt på bærtur kan vi ikke ha vært. Jeg hang etter og prøvde å holde balansen og ikke miste et øye av alle kvistene som kom fykende. Snublet og småløp i blinde opp og ned og bort og frem og tilbake over stier steiner og kratt. Jeg hadde ingen kontroll, men jeg trooor Loke hadde så noenlunde. Mistenker at han jukset i en vinkel, men da jeg ikke hadde merket vinkelen så er jeg ikke sikker :S Så han valgte rett side av en liten stubbe jeg utypisk husket jeg passerte og sa meg fornøyd med den Tror jeg må finne en balanse i mellom det å gå så vanskelige spor at han ikke mister konsetrasjonen og ikke så vanskelige at jeg mister kontrollen fordi jeg må klatre opp og ned skråninger, beskytte meg mot kvister etc..

Vi klarte det viktigste i hvertfall, han fant alle pinnene og jeg tror nok ikke vi gikk det for sakte akkurat *flir*

Hvor langt det var aner jeg ikke… Ikke veldig langt, jeg ble som sagt sliten av å gå i terrenget selv uten hund

Uforskammet stolt

Først litt triste nyheter..vakreste Verdane døde lørdag kveld, påkjørt av bil Det var et tøft slag, vi droppet treningen søndag og tilbragte dagen med å begrave henne i stedet. Fineste pusejenta mi

Heldigvis led hun ikke, bilen traff henne i hodet.

Så begynte ryggen til Loke å bli merkbart dårligere, nå er han tilbake på rimadyl. Unødig å si har det vært lite trening på oss i det siste.

I dag derimot var vi tilbake i hønefoss. Tok det veldig pent med han, korte økter, ikke noe hopp over hinder og lite lek. Trente mest på apport og innkalling egentlig, våre to akkilesheler. Inkallingen begynner jeg gi opp:/ Beinknusingen hans er nesten konsekvent. Hadde han stort sett”løs” hele tiden (dvs han har langline lagd av en flaggstang tråd som han ikke merker selv, men som gir meg trygghet) Vi var den første timen bare to stk i dag, en bordercollie som gjeter andre hunder og lille Loke.

Loke liker jo – naturlig nok – ikke å bli gjetet noe særlig så den kjekke bc mannen var et betydelig forstyrrelses moment.  Pratet med eier og fikk vite at den øvelsen som alltid satt på lille bc var fellesdekk, han gjetet nemlig ikke hunder når matmor var så skummelt langt unna, så da foreslo jeg akkurat fellesdekk.

Vi har ikke fått brukt tjorepålen enda, det er grusbane i asker og jeg var ansvarlig for treningen mandag, så nå ville jeg teste den ut. Satte i pålen og festet på et kort bånd før jeg hentet Loke og trente litt på å være veldig nære den andre hunden (fryktelig vanskelig når den gjetet altså!) før vi begynte å trene fellesdekk. Loke var supestresset av å måtte være ved siden av den andre (i tilegg var det ankommet en dobermannhanne som lekte noen meter lengre borte) så jeg hadde en sterk følelse av at dette ville gå åt helvete..Men da ville han i det minste ha lært at det ikke går ann å reise seg fra fellesdekk. Koblet Loke til pålen etter jeg hadde lagt han ned og latet som jeg egentlig tok av båndet slik at han ikke skulle være bevisst på at han var bindt. Så gikk jeg i fra.

Dette var første gang vi trente med andre hunder og forstyrrelse rundt på så lang avstand, så jeg hadde regnet med høye albuer og en urolig dekk i det minste. Når det i tilegg begynte å komme biler og folk (Loke blir alltid forventnigsfull når det ankommer nye) var jeg så bombesikker på at han ville reise seg at jeg advarte sidemannen.. Jeg var ikke stresset, han ville jo ikke få en dårlig erfaring.

Men Loke lå han! i 3 MINUTTER!! Han gjorde ikke en mine til å ville reise seg noensinne. Lå så støtt som han aldri har ligget på fellestrening før *stolt*

Nå er vi så stolte at man skulle tro vi har vunnet noe stort, men for oss er dette stort!! Loke fikk en halvfulll boks med kattemat som belønning og det var fryktelig stas å få bære den bort til bilen og kose seg med den helt alene der. Flinkeste gutten har fortjent hver smule

Vi avsluttet selvfølgelig treningen der og jeg var så kry hele veien hjem at jeg knapt husker kjøreturen til tross for at jeg mener det regnet, var tåke og mørkt…

Bilsurr og trening i asker

Dagen i dag har vært preget av bil… resultatet hitill er at den nye bilen min, uten front, nå er i garasjen min og vinterfelgene er hos eiker motorshop. Merceredesen med alle tingene mine i er hos en kompis i drammen. Det er et puslespill som skal samles på et vis,forhåpentligvis før det snør, men jeg tror jeg har kontroll…

Dagen i går derimot var preget av hundetrening (og jobb seff). Møtte Anne etter jobb og gikk ut et spor for Loke og Enya. Vi gikk ut våre “egne” spor.

Var fortsatt ekkel med Loke. Gikk et superkort spor full av vinkler og vingling. Krysset en mye brukt sti før slutten.

Vi gikk en tur med dyrene, Loke forstår bare ikke sånne snusedyr, må jo leke! Sporet til Loke gikk bra i går, han taklet egentlig det meste veldig greit. Fikk bekreftet at det ikke bare er jeg som har glemt hvordan han sporet før og inbiller meg det var verre enn det var, Anne var også overasket over fremgangen

Så var det Lp trening. Trente endel fvf og lineføring med baklengskjeding. Fortsatte der vi trente mandag med stå under marsj og det så bra ut. Trente på apport, meget bedre enn sist. Kastet ikke apporten ut da, la den bare rett forann han.

Trente avstandskomandering og joda, fortsatt fremdrift :/ Fellesdekken gikk veldig bra… begynner å tenke på å gå fra han nå. Har nemlig kjøpt inn tjorespiral etter tips fra Marit *flir* Avsluttet treningen med å øve meg selv på å stole på han løs. Gikk masse fvf rundt andre hunder og trente stå under marsj hvor jeg gikk overdrevent langt i fra han. Til slutt trente vi litt på ruta som en slags avveksling. Det var stort sett bare lek i ruta i går, men skal ta med musematte i morgen tenker jeg. Vi bør pusse støvet av targetoverføringen igjen, jeg gidder ikke gå omveien med å legge leker i ruta når jeg kan lære han å søke den opp med en gang.

Konkuransetrening

Har egentlig ikke tid til å blogge, burde lagt meg!

Men blogger jeg ikke i dag har jeg glemt alt i morgen.

La ut et kort spor til Loke på Helgelandsmoen. Gjorde som jeg har blitt anbefalt, la en vinkel nesten ved sporstart slik at Mr Know-it-all ikke ble så høy og mørk at han slurvet. Var skikkelig ekkel med han i dag faktisk, vinkler i alle retninger og jeg krysset en mye brukt sti *knis*

Gikk en times tur og trente på ballek i skogen, han virket helt fin i ryggen *JIPPI!!!* Brått så kom det to fancy joggere med en settersak løpende, fikk testet innkallingen min, den fungerte ikke… det gjorde ikke dems heller forsåvidt. Loke bare hilste brått før han faktisk KOM da, men måtte desverre hilse først :/

Så var det tid for å gå sporet, vinkelen virket, Loke tok seg sammen. Tror jeg pent må venne meg til hans sporemåte, han går liksom sikksakk i sporet han :S Når vi nærmet oss stien var jeg allerede knallfornøyd, han sporet konsetrert hele veien. Vi krysset stien sånn ca der jeg mente jeg hadde krysset den og forsvant i helt feil retning. Jeg ble dødsforvirret, han var jo tydelig på sporet, men – skjønte jeg etterhvert – ikke mitt spor. Av mønsteret han fulgte tipper jeg det var lille setter sitt spor…Eller en drita fyr..  Fikk stoppet han og ba han søke spor, da fant han tilbake til mitt spor og sporet til slutten *flink Loke*

Var ved banen en time før vi skulle starte i dag. Da fikk jeg trent på hopp over hinder og gått ned Loke litt. Andre sliter med å få i gang bikkja liksom, jeg må slite han ut skal han fungere :/ Trente masse med ball som belønning og den begynner virkelig å funke den nå. Praktisk nok liker han best at jeg “mister” ballen og prøver å få tak i den før han får tatt den. Flott, da slipper jeg kaste så langt hehe..

Når de andre kom fikk jeg trent litt med de som forstyrrelser før vi begynte fellesøvelsene. Startet med fellessitt, noe jeg gjorde om til fellesdekk. Han lå pent. Tok så en eviglang fellesdekk til, de andre hadde skjult fører, jeg stå med dyret i bånd og belønnet jevnlig *flir* Loke virket trygg i dekken i dag, men ble svært fascinert av en collie som tuslet rundt ved enden av banen. Tror egentlig ikke han tenkte så mye på å reise seg som jeg tenkte på at han kom til å reise seg *flir*

Vi var eneste ekvipasjen som ikke var i elite i dag *kremt* Man føler seg ikke fryktelig stor og erfaren akkurat, men man lærer mye! Først skulle stå under marsj bedømmes… Han har jo sluttet å vandre i mot meg men jeg har hatt en ekkel følelse av at det er litt for naturstridig at Loke liksom står som en saltstøtte når jeg ikke ser på. Han står på akkurat samme pletten som jeg gikk i fra han på og han står helt i ro når jeg snur meg, men jeg har hatt en ekkel følelse.. Ingen skal si ikke jeg kjenner hunden min, hadde rett jeg! Loke hopper nemlig opp og ned med forbeina når jeg går i fra *flir* Han hadde visst noen virkelig høye spark *ser han for meg* I det jeg snur meg fryser han selvfølgelig og står på akkurat samme måte som når jeg gikk i fra…  Dette løste vi kjapt ved at jeg gikk til siden noen ganger i stedet for rett fram.

Trente på å bli komandert under fvf, og jeg har gjort noen forbedringer. Det er sprøtt å kjenne at han begynner med bakbeinskontrollen i det jeg snur hodet litt til venstre, det er virkelig en fordel at jeg har vært knallhard på at han skal se meg inn i øynene for hvert skritt. Jeg gikk visst mye bedre i dag *stolt* Det har vært en tøff uke, jeg har insett at det er vanskeligere å trene seg selv enn å trene hunden :S Loke hadde noen treige holdter (?) det har egentlig aldri vært noe problem før, så det tipper jeg bare var dagen i dag. Ellers gikk det bra, han har ingen problemer med å strekke belønningen såpass lenge. Ikke lar han seg forstyrre av en “dommer” som løper etter oss og komanderer heller. Kjørte to økter med fvf.

Andre gangen det var vår tur fortsatte vi å trene på stå under marsj, store forbedringer. Nå sto han virkelig som en saltstøtte også når jeg gikk i fra.

Trente så hopp over hinder, jeg mener jo vi har problemer der, men de andre syntes øvelsen var bra. Tror det hele bunner ut i at jeg sier komandoen for sent fordi jeg sliter med å nå han igjen på andre siden. Ikke at det er et stort problem, han søker meg jo alltid opp når han lander. Har vært fryktelig nøye på å alltid la belønningen komme fra meg i stedet for å kaste ting fremover..  I tilegg er jeg nok litt for pedantisk av meg.Trente også fritt hopp over hinder for første gang, bare uten sitt momentet, slik at vi fikk sett hoppeteknikken hans uten min forstyrrelse. Han hadde et pent hopp han og satser faktisk ganske nære hinderet, men uten å bruke unødig energi eller overdive det. *flink Loke*

Nå er Lokulf rimelig sliten, han har nemlig gneldret frustrert i bilen hele tiden imens de andre ble trent. Dekket til bilen med teppe så han ikke kunne se ut, men det hjalp overhodet ikke. Han er så treningsgira at han blir forbanna og frustrert når han blir satt i bilen. Sleip som han er så holder han helt kjeft med engang jeg nærmer meg…